Hvert land og mange landsbyer har sine spesielle folkedansvarianter. Eksempler på folkedanser er ghawazee (egyptisk sigøynerdans), ouled-nail fra Algerie, tahtib/saidi (stokkedans fra Egypt), khaligi (hårdans fra Saudi-Arabia) og tunisiske danser.
Folkedansene har gjerne enklere og mer kraftfulle bevegelser enn i kabaret. De uttrykker ofte festglede eller avspeiler situasjoner fra dagliglivet. Draktene varierer, men er alltid heldekkende. Folkedanser kan danses av både menn og kvinner, og det danses ofte i grupper.
Både fra folkloren og fra underholdningsdansen har det vokst fram ulike ferdighetsdanser, der man viser sin dyktighet for eksempel ved å balansere noe på hodet under dansen. Dette kan være et sverd, en lysestake, en kjepp eller et arabisk tebrett. En danserinne kan også spille på fingercymbaler mens hun danser.
Orientalsk dans omfatter også religiøse og spirituelle danser som guedra (velsignelsesdans fra Marokko), sufidans (transedans med snurrende dervisher) og zaar (djevelutdrivelse).